Torgeir Rebolledo Pedersen (1949, Norway) has written 15 books of poems included Collected Poems (2004). He has written lyrics for the composer Gunnar Germeten and also collaborated with the composer Tor Halmrast on videos, cabarets and choir-operas. Torgeir was awarded the Edvard Prize for the libretto to Alfa & Romeo, which was translated into English and French. In 1998 he won the October Prize and also the Norwegian Society of Poetry´s Pris (Den Norske Lyrikklubbens Pris). In 2013 he received the Dobloug Prize from The Swedish Academy.
Det er Kråker Nok
Det er kråker nok å fyre for
bekker nok å krysse etter vann
poster nok å falle på
Og han fyrer og henter vann
triller steiner nok og ruller steiner ned
og står på sin post og faller i søvn og står opp
alt dette gjør han og glederseg over meningen med livet
koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene og
og middagsrestrene til rottene
alt dette gjør han og gleder xeg over meningen med livet
Han, mennesket, kronen på skaperverket
Uten naturlige fiender, uten naturlige venner
bekker nok å krysse etter vann
poster nok å falle på
Og han fyrer og henter vann
triller steiner nok og ruller steiner ned
og står på sin post og faller i søvn og står opp
alt dette gjør han og glederseg over meningen med livet
koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene og
og middagsrestrene til rottene
alt dette gjør han og gleder xeg over meningen med livet
Han, mennesket, kronen på skaperverket
Uten naturlige fiender, uten naturlige venner
There Are Crows Enough
There are crows enough outside
to waste heat on
Brooks enough to cross
Posts enough to fall at
Rocks enough to roll uphill and down
And he lights the fire, fetches water, rolls stones
and stands at his post, falls asleep and rises
all this he does rejoicing
at the meaning of life
Makes his coffe, feeds the birds the remains of
his breakfast
and his dinner´s remains to the rats. He
Man; the Lord of Creation
With no natural foes. With no natural friends.
(translation: Sidsel Endresen)
Kjærligheten er en Humle
er det ikke det som hviler en
tyngst på hjertet man allerminst vil brøle om
allerminst reklamere for en lukkethet
en selvutnevnt rett til å la seg omslutte
som en forvillet humle omsluttet av en gitar
gitaren som metafor for en familie
gitaren som metafor for en familie
mor far og fire barn seks
strenger far i bunnen dyp E, mor oktaven over, høy E
oss fire mellom allsang og intetsang spillende på
den, kvinnekroppen fødende i smerte
cante jondo så dyp en sorg
så grunn en glede
ikke bare sorgen over å være til
men også sorgen over å være fra
dissonansen, seks strenger seks skjebner strukket
fra stol til stol en seksstrenget utilstrekkelighet
strukket over et lokk
fra stol til stol
et lokk av gran et kistelokk i svingninger
dyp sarg dyp sorg
cante jondo cante jondo
ditt ansikts svette
ditt ansikts svette har du tjent
ditt ansikts svette har du tapt
så grunn er gleden så grunn er sorgen
dissonanskasse assonanskasse mumlekasse brumlebasse
dyp som sargen spill på døden far på din gitar
spill som døden syng som døden
for kort er strengen den utilstrekkelige
dyp er sargen, hør på humla i den
stem strengene om igjen
stem din tilstrekkelighet
fød i pur glede hver sang slik hver sang
føder pure gleder aj aj aj
gleder over å være til
gleder over å ta
gleder over å tilgi
gleder over å bli gitt
gleder over å bli tilgitt
assonansen, seks strenger
fra stol til stol strukket
tilstrebende tilstrekkelighet
en duft av gran
et lokk av gran
på en humle
i ditt ansikts skinn
står dagen opp
med to rynker under svaret
går dagen opp
alle gode dager har en humle
aj aj aj halleluja halleluja
så dyp er gleden
så grunn er sorgen
så dyp som sargen far er gleden
dyp som sangen
cante jondo
cante jondo
hundre års etterklang
er ingenting
assonansen strukket
fra århundre til århundre
fra stol til stol
og mellom dem en humle falt
mellom to stoler
i et hull
i et lokk
i svingninger
så grunn er sorgen
så dyp er gleden
hundre års etterklang
er ingenting
vil du bli humle i min gitar far
jeg spiller gjerne i din begravelse
hvis du vil i min
Love a Bumblebee
isn’t that which weighs heaviest on
the heart what one least of all will mumble about
least of all will advertise a closedness
a self-proclaimed right to let oneself be encased
like a stray bumblebee encased in a guitar
the guitar a metaphor for a family
mother father and four children six strings
father bottom E mother the octave above high E,
the four of us between onesong and nonesong playing on
it, the woman’s body giving birth in pain
cante jondo so deep a sorrow
so shallow a joy ay ay ay
not only the sorrow at being here
but also the sorrow at being nowhere
the dissonance, six strings six lifelines stretched
from bridge to bridge a six-string insufficiency
stretched across a soundboard
and from bridge to bridge
a soundboard of spruce a coffin-lid vibrating
deep rib deep sorrow
cante jondo cante jondo
the sweat of your brow
the sweat of your brow you have earned
the sweat of your brow you have lost
so shallow is joy so shallow is sorrow
deep as the rib play father on your guitar
play as death sing as death
for the string the insufficient is short
deep is the rib, hear the bumblebee inside
retune the string
tune your sufficiency
give birth in pure joy to each song as each song
gives birth to pure joys ay ay ay
joys at being here
joys at taking
over at forgiving
joys at being taken
over at being forgiven
the assonance, six strings
from bridge to bridge
striving for sufficiency
a scent of spruce
a soundboard of spruce
on a bumblebee
in the gleam of your brow
the day arises
with two wavy lines beneath the answer
the day comes right
all good days have a bumblebee
ay ay ay halleluja halleluja
so deep is joy
so shallow is sorrow
as deep as the rib father is joy
deep as the song
cante jondo
cante jondo
the echo of a century
is nothing
the assonance stretched
from century to century
from bridge to bridge
and between them a bumblebee fallen
between two bridges
into a hole
in a rib
vibrating
so shallow is sorrow
so deep is joy
the echo of a century
is nothing
will you be the bumblebee in my guitar father
i will gladly play at your funeral
if you will at mine
(translation: John Irons)
Stille samles skyene
Stille samles skyene
Stille gjetes de
Stille gresser de seg grå
Stille stuper de
Tusner dråper stuper
Stille samles regnet inn
Stille flyter elvene
Stille flyter Chuna i Angara
Stille flyter Angara i Jenisei
Stille flyter Luvua i Lualaba
Stille flyter Mississippi slikker
sine bredders sår
Stille flyter hun i landskapet
Favner det med kjærlige meandere
Stille kommer elvene
avlingen til unnsetning
Stille kommer kornet
Stille hvisker elvene
Stinkende av liv
Duftende av død
Stille samles det
Alt vi tror på
Alt vi tror med
Stille stiger det
Stille samles skyene
Stille gjetes de
Stille gresser de seg grå
Calmly Clouds Gather
Calmly clouds gather
Calmly they’re tended
Calmly they graze themselves grey
Calmly they plummet
A myriad drops plummet
Calmly the rain’s gathered in
Calmly the rivers flow
Calmly Chuna flows into Angara
Calmly Angara into Jenisei
Calmly Luvua into Lualaba
Calmly flows the Mississippi licks
its shores’ wounds
Calmly she flows into the landscape
Embracing it with loving meanders
Calmly the rivers come
to the crop’s rescue
Calmly the corn comes
Calmly the rivers whisper
Stinking of live
Smelling of death
Calmly is gathered
All we believe in
All we believe with
Calmly it rises
Calmly clouds gather
Calmly they’re tended
Calmly they graze themselves grey
No comments:
Post a Comment